CLO_087 : Min venn kommer til by
Dialog : Antall
Et : Wo3de peng2you3 xia4ge xing1qi1 yao4 dao4 zhe4ge cheng2shi4 lai2.
Ni3 neng2 bang1 wo3 gei3 ta1 zai4 lü3guan3 ding4 yi2ge fang2jian1 ma ?
B : Mei2 wen4ti2. Zhe4 fu4jin4 jiu4 you3 yi1 jia1 xin1 lü3guan3.
Wo3 ting1 shuo1 hen3 pian2yi2.
Dialog : Toner
Et : Wode péngyou xiàge xingqi yào dào zhège chéngshì lái.
Ni néng knall wo gei ta zài luguan dìng yíge fángjian ma ?
B : Méi wèntí. Zhè fùjìn jiù du yi jia xin luguan.
Wo ting shuo høne piányí.
Premie On-line Innhold : Vær så snill å logg seg inn eller abonner Å sikte innholdet under.
PDF Bemerker : 
På den 13 juli, 2007 for 11:33 er
Jeg la merke til den Jen synes å uttale ?? (Fu4jin4) mer lik fu2jin2 gjentatte ganger. Etter gjøre en kvikk leting på stedet og lytter til andre setninger som bruker fu4jin4 i kursen fra leksjoner 101.116.117 (hva et utmerket kjennetegn) ! det synes at andre uttaler det med det ? som fjerde tone. Er dette en regional fortrinnsrett eller er det en av de ordene flerfoldige akseptabele toner ?
På den 13 juli, 2007 for 12:25 pm
Stor observasjon Bryan. Mens du nevnet, er det alle slagsvariasjoner til hvordan folk uttaler visse ord og toner. Dilemmet er om jeg burde lære bare den normale uttalen og risikerer tilhørerne ikke er kyndig å forstå regional forskjeller, eller lærer forskjellene men da risiko som forvirrer tilhørere som versjon følge å med hensyntil. Ett eller annet sted i det er et glad middel.
Jeg’ve prøvde å bruke den normale uttalen i pinyin med de normale tone merkene. Slik hvor avviker det fra taleren (mens er tilfellet her), aksepter at forskjell som en regional forskjell.
Håp som hjelper !
På den 17 juli, 2007 for 7:11 er
Takk for svaret, Adam. Åpenbart betød jeg å si at hun syntes å uttale det mer lik fu2jin4 (ikke fu2jin2) mens motvirket til “official” fu4jin4. Jeg kan verdsette dilemmet angående angående regionale forskjeller og det’s som er hyggelig å ha beroligelse som vekslende uttaler er å bli tatt som regionale forskjeller heller enn akkurat “wrong”.
På den 17 oktober, 2007 for 10:32 pm
I premien kapittelet bruker taleren ordet “nei” (4 toner). . Som i Neijia luguan. Dette ordet er ikke i vocab finneren. Jeg’m som antar det er en regional dialekt for ordet “na”?
På den 18 oktober, 2007 for 2:59 er
Hei Daniel,
“nèi” er den korte formen av “nà yi” jeg har forandret transkripsjonen å reflektere den lengre formen, men taleren synes å bruke den korte formen.
På den 22 oktober, 2009 for 3:50 er
Hei Adam,
i “fill i tomromene” er det denne setningen :
zuo4 zai4 nar4 jue2de re4 de hua4 ke3yi3 dao4 zhe4li3 lai2
Jeg kan t figur ut hva - ang. de hua - mulighet, varm speach ! ?
Kan u hjelpe meg ?
Takk
Sandra
På den 22 oktober, 2009 for 5:01 er
Hei Sandra,
Trist som - titt om som “de hua4″ isn’t lærte til leksjon 155 ! Det betyr i grunnen “if”.
Slik sier setningen som du nevnet ordrett : “sit over føler der varm hvis, kan ankomme her kommer” som betyr “if som du føler varm bordsetning der, kan komme du over her”.