CLO_064 : Jeg har enda mye mer å studere
Lytter til denne leksjonen, å lære det følgende :
Dialog : Antall
Et : Ni3 hao3. Ni3 shi4 na3 yi1 guo2 de ren2 ?
B : Wo3 shi4 Ri4ben3ren2.
Et : Ke3shi4 ni3de Zhong1wen2 zen3me shuo1 de zhe4me hao3.
B : Na3li3, na3li3. Wo3 yao4 xue2 de hai2 hen3duo1.
Et : Ji4xu4 jia1you2.
B : Xie4xie, wo3 hui4 de.
Dialog : Toner
Et : Ni hao. Ni shì na yi guó de rén ?
B : Wo shì Rìbenrén.
Et : Keshì nide Zhongwén zenme shuo de zhème hao.
B : Nali, nali. Wo yào xué de hái henduo.
Et : Jìxù jiayóu.
B : Xièxie, wo huì de.
Befri Premie Preview :
PDF Bemerker : 
På den 12 februar, 2007 for 8:22 er
Ni Hao !
Og mange takker for din glimrende leksjoner !
Jeg vil meget mye verdsetter hvis du kunne forklare bruken av den to forskjellige “de” i setningen “???????????.”keshi nide zhongwen shuode zhenme hao ! Spesielt er siste en bit av et mysterium til meg. Når å bruke det, og når å bruke kombinasjonen av de to ? Et par eksempler kanskje ?
88
Bo
På den 12 februar, 2007 for 2:49 pm
Dette er en bit av et forvirrende emne som som Kineser skriver da uttalen av den to “de”s er det samme. Jeg’m som drar siterer en konsulent av minerer her :
Ni Zhongwén shuode (?) høne hao — mulighet “the Kineser som du taler er meget god”. Her vender de (?) Ni Zhongwén shuode inn i en substantivklausul. Høne hao er et verbklausulbetydning som “to er meget godt”.
Ni Zhongwén shuode (?) høne hao — mulighet “you taler Kineser meget bra”, eller ordrett, taler “your Kineser meget bra”. I dette tilfellen Ni Zhongwén er emne/substantiva frasen, og “shuode (?) høne hao som ” er et verbfrasebetydning “speak meget bra”, med det ? er en adverbial partikkel.
Her er noen andre eksempler :
Zhèben shu shì wode (?): Denne boken er min.
Zhè shì wode (?) shu : Dette er min bok.
Laohu paode (?) kuài : Tigrer kjører fort.
Zhongguórén shuode (?) høne kuài : Kinesisk folk taler meget fort.
Håp som hjelper !
På den 12 februar, 2007 for 11:47 pm
Dette er hva jeg’ve var å gjetting om de “de” ord.
Vi vet allerede det ? blir brukt om å vise den ting (person) eier noe annet. Det’s ikke om å gjøre noe som helst, det’s som akkurat viser de possessive forholdene mellom stoff at’s blir kalt. Av og til det’s også brukte før ordene som beskriver tingen, men på dette trinnet den bruken er enda en bit av et mysterium.
Det andre de ordet er ikke om ting, men om å beskrive tiltak. Det føler som ? er et forbindende ord som må sitte mellom tiltaket, og måten som tiltak er gjennomført. Slik jeg’m som gjetter deg ville måtte si : hun ler de ukontrollerbart. Er det noe som helst liker hva’s fortsette ?
På den 13 februar, 2007 for 1:44 er
Siden oversetter «Wo yào xuéde hái henduo» som «jeg enda har mye mer å studere» vil hvordan du sier, «jeg vil studere mye mer» ?
(På engelsk forskjellen er at i første tilfellet, du har mye mer å studere om du viller det eller ikke. I andre tilfellet vil du studere mye mer, uansett om det er noen behov til).
På den 13 februar, 2007 for 9:06 er
Hei igjen !
Akkurat da jeg trodde jeg hadde forstått det, kom jeg på karakterene av den siste sentense :
Xiexie, wo huide. ??,???. :-O ! Hvorfor ??
Hvis det hadde vært ? jeg ville ha gitt til diskusjonen over, men nå jeg er tapt ! !
88
Bo
På den 13 februar, 2007 for 5:05 pm
Hei Bo,
Huì (? )isn’t et tiltak i den samme meningen som shuo (?) slik derfor det får et ?.
På den 15 februar, 2007 for 1:45 pm
Luobot, trist jeg manglet din kommentar. Hvis du ville si “I behov å studere mye mer” som du kunne si “wo xiang yào xué henduo. ” Du’re riktig som som “want” er avhengig av kontekst, så av og til du må være mer spesifikk i hvordan du formulerer slik ting hvis du vil at en spesifikk betydning forstått blir.
På den 15 februar, 2007 for 11:38 pm
Adam, jeg har hørt «xiang yào» sagt sammen i andre kontekster at og undret seg om det var redundant. Gi eksempelet i denne dialogen og din forklaring ser jeg til slutt hvorfor den redundansen er nødvendig. Takk.
På den 16 februar, 2007 for 6:58 er
Hei igjen !
Tilbake til “??,???.” setning..
Jeg´ve var post-snakke med et par zhongguo xin pengyou om disse to “de”.
De tenker på det ? i denne situasjonen mens en emfatisk å tilføying. Som : Ni hui shuo yingwen ma ? Wo hui. Ja. Mens : wo hui de. betyr Ja jeg gjør (tale). Kan dette bli gjeldt også til denne konteksten ?
Bo
På den 16 februar, 2007 for 9:50 er
Hei tror Bo, jeg at’s som en god måte å se på det. Det Kinesiske språket er meget musikalsk og all om balanse. Av og til er ekstra ord tilføyd akkurat å tilføye balanse til en setning og å lage det lyder bedre. Slik kan Wo huì alene synes ufullstendig mens Wo huìde har mer balanse til det. Du vil også ofte høre Shìde (Ja) i reaksjon på et spørsmål heller enn akkurat Shì.
På den 24 April, 2010 for 1:03 pm
Kjær Adam,
Congratulations for et slikt stort sted ! Du og din lag er utmerkete lærere.
Som en student av mandarin Kineser og mens en Anvendt Lingvist som jeg føler gledet å se vi har slik alvorlige sider som din. Men jeg har et spørsmål å spørre deg : I transkripsjonen over, setningen : “ni shi na Yi guo de ren” burde ikke bli skrevet : “ni shi NA LI guo de ren”? (Na li) ?
På den 25 April, 2010 for 10:02 pm
Takk Alagen,
«Ni shi na yi guo de ren» oversetter ordrett til “you er som landperson ? ” mens
«Ni shi Na li guo de ren» ? ville oversette til “you er hvor landperson ? ”
Hvis vi didn’t har “guo” (land) i der, da er den andre setning “ni shi nali de ren” fullkomment akseptabel. Men da “guo” er der, lager første alternativet (som land) mer mening enn det nest (hvor land).
Håp som hjelper !
Kan 8, er 2010 for 6:58
Kjær Adam,
Takk deg for din konsis og klar forklaring. Først trodde jeg det var akkurat en type av skrivefeilen. Senere på etter din enkelt og elucidative eksempler som jeg forsto hvordan forsiktig vi må være med tydelig “simple” setninger. Jeg verdsatte din tålmodighet og vennlighet. Du er en utmerket lærer. “Zhùhè Ni”.
Alagen