CLO_012 : Innledninger II
Lytter til denne leksjonen, å lære hva den følgende muligheten :
Dialog : Antall
Et : Wang2 Xian1sheng1 ni3 hao3.
B : Chen2 Tai4tai4 ni3 hao3.
Et : Zhe4 shi4 wo3de peng2you3. Ta1de ming2zi jiao4 Tina Yang2.
B : Yang2 Xiao3jie3 ni3 hao3.
C : Hen3 gao1xing4 ren4shi4 ni.
B : Ni3 zen3me ren4shi4 Chen2 Tai4tai4 ?
C : Ta1 shi4 wo3de lao3ban3.
Dialog : Toner
Et : Wáng Xiansheng ni hao.
B : Chén Tàitài ni hao.
Et : Zhè shì wode péngyou. Tade míngzi jiào Tina Yáng.
B : Yáng Xiaojie ni hao.
C : Høne gaoxìng rènshì ni.
B : Ni zenme rènshì Chén Tàitài ?
C : Ta shì wode laoban.
Premie On-line Innhold : Vær så snill å logg seg inn eller abonner Å sikte innholdet under.
PDF Bemerker : 
På den 18 desember, 2006 for 7:18 pm
Hei
I denne dialogen når renshi er uttalt, lyder det som shi har en fallende tone, men det er stavet med en stigningstone. Er det akkurat mitt øre som lurer meg ? Når jeg slår opp det i ordboken det, sier at ren “to er vet den”, hva gjør shi dels tilføyer informationally
Takk slik mye, elsker jeg din podcasts !
På den 18 desember, 2006 for 7:59 pm
Hei Felicia,
Du har et godt øre ! Du’re riktig, selv om shí er stavet med en stigningstone, det er faktisk uttalt med en nøytral tone. Det er et par punktverdier som bemerker her :
1. Mange ord har på kinesisk to stavelser. Dette er å unngå forvirring med liknende lyder ord når uttale.
2. Mange ganger er andre stavelsen et synonym av det første. Her begge rèn og shí har en “know” betydning i dem. Men det er slik mange sunne stavelser liknende at de er brukt sammen om å forme rènshí. Liknende péngyou i denne dialogen også som er bestått av to stavelser som begge har en “friend” betydning.
3. Mange ganger velger andre stavelsen i et disyllabic ord en nøytral tone. Péngyou over fall i den samme kategorien og er vanligvis uttalt som péngyou.
Håp som hjelper, og takk for føre dette opp !
-Adam
På den 19 desember, 2006 for 9:12 pm
Som virkelig hjelper, takk slik mye, forbauser din website !
På den 20 desember, 2006 for 5:11 er
Utmerket spørsmål og utmerket svar !
Jeg lot ’subconscioulsy’ forstå mye bisyllables didn’t uttaler andre sysllable mens definert. f.eks., duoshao.
Noen bøker fjerner tonen indikatoren, som akkurat forvirret meg mer.
Det’s som er hyggelig å se det forklarte.
Takk.
På den 18 februar, 2007 for 4:51 er
Jeg har tidligere lært å si “ren-shi ni høne gao-xing” som jeg gjetter hvert måte arbeider til høyre ?
Dette ville være ordrett “recognize du meget høy modus”.
På den 18 februar, 2007 for 12:21 pm
Yup Daniel, som arbeider også !
På den 21 januar, 2008 for 6:44 pm
Hvordan gjør deg sier, er “I glad å se deg”?
Takk
På den 22 januar, 2008 for 10:35 pm
Hei Blad,
Det ville være : Høne gaoxìng kàndào ni (??????)
På den 24 januar, 2008 for 5:17 er
Hei - i ordet laoban - andre stavelsen lyder nesten som en fallende tone eller selv nøytral. Er dette riktig ? Xiexie
På den 24 januar, 2008 for 5:44 er
Hei Johan,
Teknisk er andre stavelsen en tredje tone, men mens du nevnet, det fremhevet isn’t slik deg så vidt hører det.
På den 24 januar, 2008 for 7:20 er
Takk for fort respons. Jeg vil starte til å stole på mine øre bedre !
På den 20 oktober, 2008 for 11:32 er
Hei everyone!it’s som er slik kjølig å vite at det er slik mange av som oss studere på det samme stoffet !
Det vil stor også å vite hver other1
Kan 5, er 2010 for 12:39
Hei Adam,
Av og til får jeg litt forvirret for uttalen av noen fraser. For eksempel : Ta shì wode laoban
Ordet for sjef har to tredje toneord i en rekke men når det’s blir sagt, lyder det nesten som bann blir sagt med en fjerde tone. Fra mitt forståelse jeg’ve å lese som når det er to fortløpende tredje tonefraser, det vender nest inn i en stigningstone eller andre tonen.
Kan du vær så snill å avklare dette for meg ? Jeg tror at en av mine største problemer med faktisk tale språket får tonene til høyre slik jeg akkurat vil sjekke at jeg’m på den riktige sporet.
Takk,
Hann
Kan 5, er 2010 for 1:46
Hei Hann,
Ja du’re retter at når det er 2 tredje toner i en rekke, den førsa forandrer vanligvis til en andre tone å lage det lettere å si dem sammen. Det nest burde en enda bli som tredje tonen.
Som en begynner jeg’d anbefaler over å understreke tonene å få din egent sinn som er brukt til dette begrepet. Senere etter at du’re som er behagelig med dem, du’ll finner deg som automatisk skrangler av ord kvikk, hvor kan det uskolerte øreen’t identifiserer forskjellen i toner, men hvor det utdannede øreen (som innfødte talere har) enda kan høre forskjellen.
Håp som hjelper.
Kan 5, er 2010 for 8:31
Hei Adam,
Takk, ja som hjelper mye !